Ekte og falske dilemmaer

Et dilemma er en situasjon hvor det finnes tungtveiende grunner til å velge minst to av handlingsalternativene, men hvor du bare kan velge ett av dem. Valget kan stå mellom det rette og det rette. Noe viktig må vike. Hva bør du gjøre? Og hvordan kan du begrunne valget ditt i forhold til andre berørte parter?

I Se gorillaen! trekkes et skille mellom ekte og falske dilemmaer. De ekte kjennetegnes ved at det virkelig er vanskelig å finne frem til hva du burde gjøre. De er en utfordring både for tanken og for viljen. De falske er kun en utfordring for viljen. I slike situasjoner er det rimelig klart hva du burde gjøre, men det er likevel fristende å la være.

En tillitsvalg er blitt orientert om en nedbemanning som skal annonseres om to uker. Først da er det mulig å nå frem til det tjue som berøres. En av de berørte er en nær venn av den tillitsvalgte. Nå er denne personen i ferd med å si nei til et annet jobbtilbud, fordi han trives så godt der han er. Hva bør den tillitsvalgte gjøre? Å si fra om nedbemanningen nå vil være et brudd på taushetsplikten. Å la være innebærer at vennen kommer til å havne i et fryktelig uføre, som arbeidsledig i et lite lokalmiljø.

Er dette et ekte eller falsk dilemma? Jeg har møtt personer som mener det er soleklart hva den tillitsvalgte bør gjøre, og dermed ikke regner dette som et ekte dilemma. Det interessante er at disse igjen er helt uenige om hva den innlysende rette handlingen er. Noen mener at hensynet til arbeidsplassen og de andre berørte i saken tilsier taushet. Andre igjen hevder at det er vennskapet som er det viktigste moralske hensynet. Hvem har rett?