Pasientrettighetslovens regler får større betydning
November 2011
Pasientrettighetslovens regler vil i framtiden få større betydning og på visse måter bli gjort gjeldende på omsorgsvesenets område ved at brukere av omsorgstjenester får en del av de samme rettigheter som pasienter. Dette vil skje i en samlelov som har fått betegnelsen lov om pasient- og brukerrettigheter (pasrbrl.). Pasientrettighetsloven
består uforandret på helserettens område med noen unntak: § 2-1 blir §§ 2-1a og 2-1b, i § 2-1c slås fast pasientens rett til å stå på en fastlegeliste. Fylkesmannen tydeliggjøres som klage- og overprøvingsorgan mv, se §§ 7-2 og 4A-8. Det gjøres også andre endringer, disse er i helserettslig henseende mest av redaksjonell art.
Det er grunn til å presisere at pasientrettighetslovens regler stadig er gjeldende rett, og at man sannsynligvis bør beholde tittelen pasientrettighetsloven som en egen betegnelse i viktige helserettslige sammenhenger (i parentes kan man tilføye at lovens fulle tittel er: Lov om pasient- og brukerrettigheter).
Disse endringene har ikke trådt i kraft. Lov om pasient- og brukerrettigheter er et lite vellykket lovverk. Etter mitt syn bør enten denne loven trekkes tilbake og splittes opp i to lover: Den eksisterende pasientrettighetsloven og en ny lov om brukerrettigheter innenfor omsorgstjenesten. Eller det kan tas inn en egen bestemmelse i lov om kommunale helse-og omsorgstjenester f.eks. i § 2-3 om at pasientrettighetsloven gjelder så langt det passer for brukere av omsorgstjenester, jf forholdet til helsepersonelloven i § 2-1.
Det vil skape adskillig forvirring at helse-og sosialrettslige regler sammenblandes i én lov på denne måten. Lovreformen innebærer at lovgiver roter til en veletablert og oversiktlig lov som pasientrettighetsloven, og putter den inn i et uoversiktlig lovverk. Det kan virke som om lovgiver her ikke tar hensyn til at lover er en form for kommunikasjon til rettsanvenderne. Problemet blir i dette tilfellet forsterket ved at det stort sett er ikke-jurister (helse -og omsorgspersonell, pasienter og klienter) som er/blir rettsanvendere. Lover har dessuten en pedagogisk/opplærende funksjon. Lover bør være ryddige, oversiktlige og prinsipielle, noe lov om pasient- og brukerrettigheter ikke er.
Det vises for øvrig til framstillingen av pasientrettighetslovens regler i Norsk helserett 2. utgave. Denne framstillingen vil også etter at den nye loven er trådt i kraft gi uttrykk for gjeldende pasientrett, med unntak av noen få endringer.